Vi må gå hele 4000 år tilbake i tid, til Egypt, for å finne det første sporet av en dør. Der har det blitt funnet dører på veggmalerier inne i gravkammer kalt falske dører som representerte en port til livet etter døden.
Siden da har dørene hatt stor betydning for oss mennesker, både symbolsk og fysisk. Døren har beskyttet oss mot farer, ville dyr, kulde, vær, onde ånder og ikke minst gitt oss privatliv. Så skal vi ikke glemme at dørene også kan holde oss innestengt, fengslet eller fanget mot vår vilje.
Bli med oss på en kort reise gjennom dørens historie. La oss se nærmere på hvilken symbolikk de har og på utforming og stilen på noen av de mest berømte dørene i verden.
Avanserte dører allerede i romersk tid
Døren har vært gjenstand for innovasjon gjennom historien. De har alltid, uansett hvilken form de var i, hatt i oppgave å beskytte de som er innenfor. En dør har også i stor grad vært brukt for å vise status ved bruk av eksklusive materialer, eller være av en viss størrelse.
Romerne var fremoverlente innen arkitektur, og utviklet raskt avanserte dører. Disse dørene ble vanligvis laget av bronse og inkluderte bruk av enkle, doble, glidende og foldedører. Dette er typer dører vi fortsatt bruker i moderne tid. Den romerske guden for dører og bueganger, Janus, gjorde at dører og bue-åpninger ble et sterkt symbol for romerne.
Selv om romerne var tidlig ute, var det en gresk lærd i Egypt, kjent som Heron av Alexandria, som introduserte den første automatiske døren, allerede på 100-tallet e.kr. Likevel var det, ikke overraskende, kineserne som laget den første fotsensoraktiverte døren under regimet til keiseren Yang av Sui, som hersket fra 604 til 618 e.Kr.
Lokale materialer og viktige statussymbol
Under Middelalderen på 1100- og 1200-tallet fikk døren en mer symbolsk rolle, og sa noe om statusen til de som bodde bak. Da ble det brukt familie-segl på døren som kunne stå for omdømme, prestisje, yrke, status og rikdom. Disse dørene ble laget av det som var tilgjengelig i regionen, i hovedsak eik med detaljer i kobber og bronse, som var vanlig å bruke i middelaldersarkitektur. Dørene var bygget for å holde en liten hær ute og var gjerne forsterket med jernbeslag.
Geografi og tidsepoke har også påvirket materialet dørene ble laget av. I bibelsk tid ble Kong Solomons tempeldører laget av oliventre, som de fleste dørene fra antikken. Mens i India ble antikke dører laget av stein som var kreativt dekorert og kunne svinges åpen.
Solide og kunstneriske
I Firenze finner vi noen av de mest kjente dørene av bronse i et av byens eldste dåpskapeller, Battistero di San Giovanni. Kapellet ble reist en gang mellom 1059 og 1128 i den florentinske romanske stilen. De tre kunstneriske bronsedørene med relieff-skulpturer ble installert på tidlig 1300-tallet, og tidlig 1400-tallet. Dørene på østsiden ble senere omtalt som «Paradisets Dører» av Michelangelo.
Dørene fikk et nytt høydepunkt i renessansen, på 1500- og 1600-tallet hvor funksjon og uttrykk ble fremhevet gjennom kunst og håndverk. I Spania hadde dørene hundrevis av håndlagde jern-nagler, mens franskmennene lagde majestetiske dører til katedralene sine i gotisk stil med våpenskjold, nisjer og utskjæringer i fint sedertre.
Helt til slutt reiser vi til Tyskland og 1881 hvor karuselldøren ble oppfunnet. En type dør vi også møter nesten daglig nå i moderne tid. Siden den gang har det vært mindre innovasjon innen dører, mest utvikling rundt materialer, spesielt moderne substanser som glassfiber og plast, som blir brukt til å forsterke dører. Også detaljer som hengsler og dørhåndtak er blitt videreutviklet for å møte moderne krav.
Døren er med oss gjennom livet
En ting er sikkert, dørene har vært med oss nesten fra tidenes morgen. Den dag i dag er den viktigste oppgaven til døren å beskytte hjemmet til moderne mennesker fra uvelkomne inntrengere, og gi privatliv på soverommet eller på toalettet, eller holde støy ute. Bare i hverdagen bruker vi døren for å vise respekt, som å lukke en dør forsiktig hvis vi ikke vil forstyrre, eller vise hvor sinte vi er ved smelle døren i ansiktet på noen. Det er heller ikke uten grunn at flere språklige uttrykk har med dører å gjøre. For å forklare at noen er ute av bildet sier vi at «hen ble vist til døren». Når det er vanskelig å gå på trening er dørstokkmila lang, og når et kapittel lukkes «åpner det seg en ny dør med nye muligheter». En åpen dør kan være det samme som åpne armer, klar til å ta imot de som kommer på besøk. Denne symbolikken ser vi også tydelig i filmens verden, noe du kan lese om her.
Det er også mange store livshendelser som symboliseres med døren. Det nygifte ekteparet hvor mannen bærer kona over terskelen til huset der de skal bo, når et par endelig kommer hjem med det nyfødte barnet og lukker døren bak seg i det trygge hjemmet. Forholdet som tar slutt hvor den ene forviser den andre ut døren. Studenten som kommer hjem til mor og far og blir møtt i døren med åpne armer. Når du skal flytte fra huset du egentlig er så glad i, og du lukker døren bak deg for siste gang. Eller den første daten hvor det å stå utenfor døren symboliserer enden på kvelden.
De viktige dørene
Dørene har også gått fra å ha en viktig funksjon om å beskytte oss, være symbolsk og representere forskjellige kulturer gjennom århundrer, til å ha en viktig estetisk funksjon. Utvalget av både materialer, farger og stiler er nesten ubegrenset, slik at man kan få den stilen man ønsker i hjemmet sitt. Slik som hos Casa Colourful, den ultra-fargerike og sprudlende familien i Kristiansund. De valgte knallrød ytterdør med farget glass, fordi de ønsket å vise at her bor det en glad og omsorgsfull familie hvor alle er velkomne. For Gyrid, mor i huset, betyr farger trygghet og varme.
Døren har en stor betydning i livet vårt, og det på tide at vi gir den den oppmerksomheten den fortjener. Take Notice.