Støy er i økende grad årsak til helseplager. Vi utsettes for konstant støy overalt hvor vi befinner oss – ute i samfunnet og hjemme i vår egen bolig. Tilgangen på stillhet blir stadig mindre. Vi er omgitt av støy, lyder og inntrykk fra omgivelsene våre store deler av døgnet, og treningsformer som yoga og varianter av mindfullness øker.
Konstant støy kan påføre oss helseplager som øresus og tap av hørsel, den gjør oss søvnløse, trøtte og irritable. Ifølge Helsedirektoratet er støy det miljøproblemet som rammer flest mennesker: «Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy, og i Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy. Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Støyproblemet øker med økende botetthet. Omfanget av støyproblemer er derfor størst i byer og tettbygde strøk».
Kjøp deg stillhet
Støy forekommer i mange ulike former som barnegråt, trafikkstøy, vaskemaskinen eller naboens pianoøving. Kan det være så vanskelig å finne ro og stillhet, om så bare for en time? Det finnes mange apper som forsøker å hjelpe til med dette, bl.a. apper innen mindfullness. Du kan til og med kjøpe deg et fysisk rom med stillhet.
I Norge er støy omhandlet i Forurensingsloven og definert som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd er individuelt, da det som kan oppfattes som støy for noen, er vellyd for andre, som f.eks. høy musikk.
Du skal tilbringe 8000 hverdager med ytterdøren din
Undersøkelser viser at ytterdører dessverre bare skiftes hvert trettiende år. Valget du tar når du kjøper en ny ytterdør skal du altså sannsynligvis leve med de neste 30 årene. I løpet av disse årene vil du oppleve nesten 8 000 hverdager og nesten 75 000 helgetimer – mange av disse hverdagene og helgetimene skal du tilbringe hjemme.
Det kan skille veldig mye på hvor godt en ytterdør demper lyd. Selv en meget god lyddempende dør, vil ikke alltid oppnå full effekt dersom ytterdøren ikke er montert i en godt isolert vegg, og det ikke er tettet godt mellom karm og vegg. Riktig montering er svært viktig, så overlat gjerne jobben til en fagperson.
Lydklassifisert ytterdør – helt opp til 44db
Våre lydklassifiserte ytterdører passer til blokker med svalgang, for leiligheter på bakkeplan, og til hus og rekkehus i villaområder med støyende omgivelser, som f.eks. ved svært trafikkerte veier. Disse ytterdørene demper lyd med opp til Rw44dB.
Dørene kan også kombineres med andre egenskaper som f.eks. brann, røyk og sikkerhet. Ytterdørene finnes i et stort utvalg av ulike design med og uten glass, og i valgfri farge. Lyddempende ytterdører har selvfølgelig også lyddempende glass.
Innerdørene kan gjøre en forskjell for lyddemping i rommet
Lyder som irriterer oss på en eller annen måte, kan karakteriseres som støy. Sjenerende støy inne, som fra oppvaskmaskinen eller kjøleskapet, er ofte mer plagsomt enn ensformig lyd utenfra. I rom med få møbler, lite tekstiler og glatte flater, blir lyden kastet tilbake fra omgivelsene. Om innerveggene er dårlig isolert, og du også har enkle, lette dører, vil du oppleve at lyden lett trenger gjennom. Velger du massive innerdører i kombinasjon med karm med dempelist, kan dette utgjøre en forskjell for lyddemping i rommet.
Støyisolerende innerdører
Hvis du har lette innerdører bidrar de ikke mye mot støy, og holder vanligvis bare opptil 20 dB utenfor. Dersom de byttes ut med dører med massiv kjerne, kombinert med karm med dempelist, kan døren til sammenligning holde opptil 28 dB ute. Selvfølgelig er det spesialløsninger (klassifiserte lyddører) som kan oppnå enda mer, men du vil oppdage at en vanlig, massiv innerdør kan endre støynivået betydelig. Tenk også på at valg av terskel vil påvirke lyden. Her kan du lese mer om ulike terskler.
Hva er lyd og hva betyr desibel?
Desibelskalaen er en logaritmisk skala som angir lydstyrke. Menneskets subjektive oppfatning av lydstyrke følger imidlertid ikke desibelskalaen. Undersøkelser viser at de fleste vil oppfatte en økning i lydnivå på 10 dB som en fordobling. Dette kan variere, men en endring på 3 dB vil oppfattes som merkbar av de fleste, mens en endring på 5-6 dB vil være tydelig.
- Desibel: Lydstyrkenivå som angis i dB.
- Lyd: Raske svingninger i luften (trykkbølger). Lyd registreres av hørselen.
WHO (World Health Organization) har laget en oversikt som viser hva ulike utstyr/situasjoner tilsier i dB (omtrentlig):
- Tikkende klokke 20 dB
- Lav hvisking 30 dB
- Kjøleskapsdur 40 dB
- Normal samtale 60 dB
- Vaskemaskin 70 dB
- Støvsuger 75
- Kraftig bytrafikk (innside bil) 85 dB
- Gressklipper (bensindrevet) 90 dB
- Motorsykkel (i snitt) 95 dB
- Hårføner, t-bane, bilhorn på 5 m avstand 100 dB
- Rope rett inn i øret 110 dB