I 2019 ble Irene Løvlie permittert fra jobb, hun stod midt i et samlivsbrudd og måtte på toppen av det hele selge huset sitt. Da bestemte hun seg for at hun ønsket å gjøre en endring. Hun ville ha et hjem som passet til livet sitt, ikke omvendt. Det eneste hun trengte var plass til seg selv og gitaren.
“Jeg stod på bar bakke og måtte begynne på nytt med blanke ark. Inspirert av minimalisme og Marie Kondo ble jeg nysgjerrig på minihus, leste meg opp og fant ut at jeg kunne tegne mitt helt eget drømmehus. Et minihus er økonomisk smart, du trenger ikke egenkapital og har frihet til å flytte det rundt som du vil.”
Minihustrenden er kommet for å bli. Her er ingenting lagd på standardmål så da Irene skulle finne seg dører til huset tok hun kontakt med ekspertene i Swedoor.
– Det blir ikke rart uansett hva du velger, for det er heldigvis ingen standardmål. Jeg valgte en ekstra bred dør - en meter bred. I tillegg er den lavere enn standarddører fordi det er hems over ytterdøren, forteller hun begeistret.
Innbruddsikker med lekkert design
Irene har en forkjærlighet for svart, dermed ble det svart dør som kler det mørkebrune minihuset. Det var viktig for henne å få nok lys inn, uten for mye innsyn. Valget falt derfor på en dør i moderne stil med rene linjer. Døren har flere små vinduer, og et langt sidevindu hvor en framtidig hund kan ha oversikt over hvem som kommer og går.
– Jeg er livredd for innbrudd! Det var dermed svært viktig at døren var solid konstruert med høy sikkerhet mot innbruddsforsøk. Denne døren leverer på det. Jeg synes den er skikkelig nydelig. Den ønsker deg velkommen inn og forlenger inngangspartiet, forteller hun.
Deler opp huset i soner
Et minihus har naturligvis begrenset med plass. Irenes favorittrom er multimedierommet med keyboard, gitar og bøker. Dette er også rommet hun bruker som innspillingsrom. For å skape ulike soner, og kunne ha privatliv når hun har gjester, satte Irene inn innerdører. Mot stua valgte hun en dør med sorte rammer og frostet glass. Ikke bare er den lekker og tilfører noe ekstra til interiøret, den demper også lyden mellom rommene.
I dag har huset og Irene funnet sin faste plass på en idyllisk grønn eng i Vestby utenfor Oslo. Det å finne tomt og få tillatelser var ikke bare enkelt, selv om huset er lite. Nå ønsker Irene å bruke sin erfaring til å hjelpe andre som drømmer om å bli gjeldfrie, komme seg ut av hamsterhjulet og tidsklemma.
– Det å få tillatelser har dessverre vært tungvint, lite strømlinjeformet og ganske lotto. Men å bo i et minihus er noe som kan passe for mange. Det er bærekraftig og økonomisk fornuftig, og jeg kan hjelpe med prosessen fra A til Å, avslutter Irene.
Følg henne og minihuset videre på reisen på @ireneminihus på Instagram!